Line og Halvors første dag i Happy Ever After

Nå kan de leve lykkelig alle sine dager, det tror jeg ingen av oss kan si noe imot! Gratulerer Line og Halvor!

Pappas Bibel

Da jeg var liten hadde jeg så lyst på en sånn Bibel som pappa hadde; En godt brukt med slitte kanter, en skikkelig veskesliter som var med meg hvor enn jeg gikk og løsningen til alle verdens problemer. Slik ble det også. Her er min første Bibel samenlignet med pappas gode gamle som nå har falt helt fra hverandre:

Gud vil ha din oppmerksomhet!

Du har sikkert vært i en situasjon hvor du tenker: "Hvor er du Gud?! Hvorfor svarer du ikke mine bønner, ser du ikke at jeg trenger et svar nå?" Eller: "Det svaret passer ikke like godt med det jeg helst vil, så kanskje vi kan endre litt på det? Vær så snill?" Jeg kjenner meg i alle fall veldig igjen!

I orspråkene 1,20 står det:" Visdommen roper høyt på gaten, den lar sin røst høres på torgene." Gud er visdom. Og sannheten er at Han roper høyt, hever sin stemme for å få vår oppmerksomhet! Han vil si oss ting, vise oss ting, gi oss visdom. Men ofte blir vi for opptatt av andre ting rundt oss.

Sansynligvis kjenner du deg igjen dette scenario: I et klasserom eller i kirka under kirkekaffen eller i kantina. En klassekompis, venn, fremmed eller kollega kommer bort og begynner å snakke til deg. Det personen snakker om er utroolig kjedelig. Du klarer ikke konsentrere deg om å følge med fordi i andre enden av rommet skjer det noe litt mer interessant, en samtale du gjerne vil høre eller bidra i. Men denne kjedelige personen bare fortsetter og fortsetter og du vil nesten dette av stolen bare sånn at du kan få litt oppmerksomhet og noen kan komme å redde deg ut av kjedsomheten dene personen påfører deg. Kjenner du deg igjen?

Vel sånn har jeg det noen ganger med Gud. Ikke nødvendigvis at Gud alltid er så kjedelig, men fordi andre ting rundt meg fanger oppmerksomheten min. Videre i vers 21 står det: "På hjørnet av larmfylte gater roper den..." Gud vet at det er masse rundt oss som tar oppmerksomhet, men han velger å stille seg midt oppi dette og rope på oss likevel. Han kjemper for oppmerksomheten vår! Gud vil vise og lære deg ting!

Men hvordan skal vi høre Han da? Noen ganger må vi gå ut av det larmfylte rommet, inn til et stille sted, sette oss ned og bare høre etter. Konsentrere oss om den kjedelige personen som aldri blir ferdig å snakke. Og vi MÅ bruke Bibelen. Bibelen er jo Guds ord.

Dette var prekenen i kirka idag av Sam Ward, håper du får noe ut av den :) Jeg vet jeg gjorde!

En liten refleksjon

I pottemakerens hender

Jeg ligger på senga, vekket av naboens hane og en solstråle som sikter seg inn i øyekroken min. For å drøye morgentimene litt finner jeg frem Tomm Kristiansens bok om Afrika. Mens jeg leser om Sør-Afrikas demokrati hører jeg de innfødte begynne sine daglige gjøremål utenfor.

                Uten egentlig å ense det hører jeg en unge som gråter, lokalspråket som blir formulert i et litt strengt tonefall(det høres alltid ut som de krangler når de snakker sammen) og en gjeter som gjeter kuene sine. Etter hvert kobler jeg sammen lydene og reiser meg fort opp for å finne ut om min hypotese stemmer. Til min store skrekk gjør den det: En Afrikansk kvinne som slår ungen sin med en bambusstang og en unge som gråter.

                Men dette er Afrika, og etter seks måneder i Uganda, Øst-Afrika, ser jeg at dette er ikke barnemishandling eller en skrekkelig verden. Dette er bare en virkelighet som er annerledes fra den jeg har vokst opp i. Den er ikke vond eller god, men annerledes.  

                I bibelen blir vi skildret som leirkar og Vår Herre, som Pottemakeren. Ofte sier vi til Vår Herre: ”Form meg, Herre! Gjør meg til den du vil at jeg skal være.”  Men så fort Pottemakeren setter oss under klemma, roper vi: ”Nei, nei! Jeg er ikke klar for det enda!” Og Vår Herre som har skapt oss med fri vilje, lar oss ligge

                Hver gang vi går på møtene, møter de oss med vennelige hilsener og takk for at vi kommer på besøk. Vi blir behandlet som kjendiser, og alle ungene vil ta på en hvit person. Jeg klarer ikke forstå hva som eg så spesielt med meg, barna løpet uhemmet ut i gatene for å se oss, mens ungdommene tar litt avstand fra oss fordi vi er over deres nivå.

                Hvorfor har verden gjort oss til så mye mer enn disse afrikanerne, når vi er like mye? Uganda er som en stor familie, og alle har nok kjærlighet for en til. De deler på det de har, og det er en selvfølge at alle er invitert. Uganderne har utrolig mye nestekjærlighet, og det vil jeg lære av dem, og ta med meg med hjem til Norge. Jeg vil være som en afrikaner, med nok kjærlighet til alle som jeg møter, og lære og dele det jeg har.

Både fysiske og psykiske utfordringer møtte meg, men etter en runde i Pottemakerens hender kjennes det godt å være forandret likevel. 

Eksamensavbrekk!

Jeg følger i LilleLines spor og skriver et veldig lurt tilps til alle som har hjemmeeksamen nå i ferien!

Smoothie!

3/4 boks med frossent bringebærsylt

2 ØKOLOGISKE bananer

En slant med appelsinjuice

Nesten en hel stor boks med youghurt

Mix i blender

Nyt! Den blir knallrosa! =D