Grovbrød i alle fall!

Det er hardt å gå rundt i Afrika å være hol hele dagen! Man kan liksom ikke ta seg ei grovskrive med brunost for å stillne hol-heten.(Nå er det ikke sikkert jeg hadde gjort det i Norge heller, men liker i alle fall å tenke at jeg ville gjort det!) Men husmorlig som jeg er, kan jeg jo bare grovbrød da! Kjøpte meg grovt mel, egg, bakepulver(eller noe sånn?) og salt og olje. Så hadde vi litt vann da, heldige som vi er(vannet har nemlig vært borte i en dag eller to nå). Blander sammen og setter til heving. "Heving".

Menhvordan i all verden skal man steke brød på denne lille ovnen laget av kubæsj? Vi prøver bake-potet-metoden og ruller en deigklatt inn i sølvpapir. Legger den så fint under kullet. Litt vanskelig å forklare hvordan denne ovnen fungerer, men bruk fantasien! 

Det tok meg tre dager å steke dette brødet! Og på den tredje dag, var det ikke en gang stekt! Men jeg gadd ikke vente lengre...

Grovt var det i alle fall. Tørt og hardt og litt svidd. Mmmm - så godt!

Bibelstudy!

Hele greia med dette er egenlig bare veldig komisk, så jeg må bare skrive litt om det!

Vi får beskjed om at om ei uke skal vi ha en konferanse for elevene på to av universitetene om biblestudy.  Hmm, ja, ok. Kan jo bli interessant! Ja, Sofie, du får et tema du skal undervise i, du også! Å, ja, nei, det er IKKE… det er ikke helt greit for meg altså… jeg kan ikke… nei… NEI!

Ja vell, så kan du skrive budsjettet da. Ok. Done! Så er det klart, og vi har informert elevene, og gått gjennom stoffet, både en og to og tre ganger. Det er mandag, og vi får beskjed om at teamet fra Kampala som skulle komme på onsdag for å ha training med oss først, ikke kan komme pga trøbbel med bilen. Flax! Sikkert like greit!

Det er onsdag, og vi har planlagt bursdagselskap(som jeg forresten må skrive et eget blogginnlegg om for det var bare fullstendig krise!). Vi mottar en telefon fra Kampala om å komme så fort som mulig, for trainingen skal ta plass i Kampala i morgen tidlig!

Jaja, så blir det nattbuss da. Krise! Jeg sitter i midten. Kristine sovner på vindussida, og Michael på den andre. Jeg får ikke sove så finner frem iPoden. Plutselig: dask! Midt i tryne! Kristines hår dasker meg, og er bare centimeter fra å skalle meg! Om og om igjen, dask, dask, dask. Så Micheals hode på andre siden. Heldigvis har han ikke noe hår da…

Konferandretreningen er kjempeinteressant! Bare så dumt a jeg er fullstendig utkjørt! Godt å se Kristine og Thea igjen, og midt oppi det hele, treffer jeg Marie Louise på markedet! Jeg løper mot henne, og holder på å gå på tryne i en seig gjørmepytt(eller er det kubæsj?). Men så utolig godt å se et kjent fjes!

Det blir en helt forferdelig uutholdelig tur hjem igjen. Men vi er nå i gang med å planlegge bibelstudie-konferansen på nytt!

Graduationday!

                Det var duket for graduationday for en del av studentene på universitetet hvor vi ”jobber”.  Vi var invitert, og tenkte at dette måtte være en kjempesjanse til å få nye opplevelser av de mange kulturene de har i Uganda.

                Ettersom vi har blitt vandt med den Afrikanske kulturen nå, kom vi ikke før halvannen til to timer etter de sa det skulle begynne. Gressplenen vas stappfull av fargerike mødre, men vi fikk fortsatt sitteplass.

                Hver stamme som var representert på universitetet skulle fremføre den tradisjonelle dansingen. Hvilken opplevelse! Elevene hadde utstyrt seg med blader og maling og leopardskinn! De så virkelig afrikanske ut!

                Afrikanerne er kjent for rytmen i kroppen, og den skal jeg jammen si de har på plass! Det ble nesten litt for mye for ei lita jente som kommer fra en kultur der det ikke var lov å danse på leir, for det kunne lede til sex. Her er det i alle fall ingenting som sier at det bør forbys for egen sikkerhet. Elevene oppførte seg nærmest som ville dyr i heiteste paringsdans!

             Jaja, neinei. Så var det tid for opprop på beståtte elever da. Plutselig støkker du, for en av de fargerike mødrene har hørt hennes sønns navn og fyker opp! Ut på plenen, hyler og skriker(gledesrop). Og der – på andre siden kommer sønnen løpende mot mor og de forenes  midt på plenen, ruller rundt i gresset, hyler og skriker og ler og tårer. Alle skal få se!

                Men stakkar den mammaen som fyker opp, løper over gressplenen, hyler og skriker, men…ingen sønn kommer imot. ”Ånei, pinlig! Mamma! Alltid skal du drite meg ut!” Mamma snur og løper like hylende tilbake(gledesrop eller ikke?).

            

            Vi trenger en pause, og trekker oss litt lengre bak i skyggen. Her er de i fullgang med å fotografere. ”Oi! En hviting! Kom å ta bilde med oss, vår venn!” Venn? Du er totalt fremmed for meg i alle fall!

 

                

             

              

BigSister & BabySister

Hi, are you sisters? No, only in spirit. Oh, is that your sister? Yes, in Christ! How is your little sister? Where is your sister? What is your big sister doing? How is your sister? Are you sisters? Where is your big sister? Is this your mom? Where is your baby sister? We miss your big sister! Your little sister’s lost today?! How is your sister? Where is your sister? You must be sisters! Sisters, how are you? Sisters, are you lost? Can I help you, sister? Where is your baby sister? Where is the other one? Are you coming alone, sister? Where is your sister? Sister, where are you going? Where is Sofie? How is Kristine? Where is Kristine? Are you coming alone? Burtwhere is Sofie? Is your sister alright? How’s Kristine? Where is Sofie?! Where is your sister?! ARE YOU ALONE?! WHERE IS YOUR BIG SISTER?! HOW IS YOUR BABY SISTER? WHERE IS YOUR SISTER!!!!!!?

Bryllup i Lira

Vår kjære host skal gifte seg i desember, og det er duket for den tradisjonelle introduksjonen, som kan sammenlignes med vår forlovelse. De inviterer alle de kommer over til å være med å feire. Hjemme hos bruden er det dekorert med blomster, sløyfer, glitter og stas! Men før festen begynner er det en rekke ting brudgommen må ordne for å vise at han fortjener bruden.

                Hele denne uka har Michael, hosten vår, stresset med ting han må skaffe, folk han må møte, og diverse diverse. Han må nemlig betale brudepris til brudens foreldre. Dette er ikke lett for en stakkar. 8 kuer, 10 geiter, 20kg olje, salt, sukker, gryter, frukt og så videre. Dessuten må han betale svigermors gomas(tradisjonell drakt) og svigerfars dress.

                Dette koster penger, men til hans velsignelse kommer utallige mennesker innom for å sponse han litt med noen hundre tusen skilling.

                Festen går ut på å spille et slags skuespill: Først sendes en gruppe piker inn, og de sier at han skal finne bruden sin. Men han finner henne ikke. Pikene går ut igjen, og en ny gruppe blir sendt inn. Eldre damer denne gagen. Men bruden hans er ikke her heller! Så blir begge gruppene sendt inn igjen, tett i tett, og midt i blant dem går bruden. Hun huker seg litt ned, så han ikke kan se henne. Så forteller de brudgommen til å gå å finne sin brud. Men han må ikke røre ved noen av de andre jentene! Han får hjelp av familie og venner til å løfte seg opp eller bane seg vei inn til bruden.

                Så finner de hverandre og en seremoni hvor de gir hverandre ringer er i gang. Det er masse lyd og spetakkel. Gledesrop og høy musikk i et hvert øyeblikk.

                Siden er det mat til alle, og kniv og gaffel er vi for fine til å bruke!

                For min del blir det hele til en byrde. Vi fikk beskjed om at vi skulle går klokka ni og at de hadde leid kjole til oss. Så vi stod opp klokka åtte, stelte oss og spiste. Det tok ikke så lang tid, i og med at festantrekket var allerede der hvor festen tok plass, så vi heiv bare på oss noe hverdagslig.

                Klokka ble ni og halv ti. halv elleve og halv tolv. Endelig var bilen som skulle hente oss der. Så vi tar av sted til kirka, for å plukke opp noen der også. Det tar jo selvfølgelig en time og kanskje mer. Pickupen som kjører oss blir lastet med 8-10 mennesker, både utenfor og inni, og vi er klar til å gå. På veien møter vi noen gående, som er på vei til samme sted, så vi plukker dem med oss.

                Veiene er bare helt urolig dårlige. Du tror det ikke en gang! Ingen traktorvei i Norge er så dårlig! Vi slår av en liten spøk(på norsk så klart) om å dette av lasteplanet, og i neste øyeblikk går lemmen opp, og ei eldre dame faller rett i en sølepytt! W H A T ! ! ?

                Så er vi fremme da, og alle spør etter antrekket vårt, men det har ikke vi hatt noe med sier vi. Javell, så dukker det opp til slutt da. Etter å ha dresset alle jentene opp, venter vi i en eller to timer til, før festligheten er i gang.

                En ting jeg liker med afrikanere, i motsetning til Norge, er at det har en veldig brå avslutning. Plutselig er skyene der, og det er bare forventet at du er på vei hjem! ”Takk for at du kom, Sofie!” fikk  jeg slengt i fleisen med en gang det skyet til. ”jeg skal ikke gå” sier jeg vennelig. Men det skal jeg visst. Sofie, transporten din er her!”

                Jaja, vell hjemme og i seng KLOKKA ÅTTE! Deilig! Føler at klokka er tre og tidenes konfirmasjon er heldigvis over.

Random

Jeg har aldri blitt helt komfortabel med å bruke utrykket random hjemme i Norge. Men her er det ingen problem. Her er det, ironisk nok, helt naturlig at ting skjer helt random.

                Er du på veit til byen, kan du godt finne ei svær ku midt i hovedveien! Og når du når frem til markede, er det helt naturlig at det ligger en naken baby midt oppi all frukten. Anyhow, kommer du til kirka, kan de godt droppe taleren for at du skal få sagt noe, du er jo tross alt gjest! Og etter sermonien møter du gjerne ungdomspastoren som skal gifte seg, og ha introduksjon(tradisjonelt bryllup) på lørdag, så hvorfor ikke komme du også? Du kjenner ikke fyren, men bare kom! Og når du først kommer, er det en selvfølge at du har med den tradisjonelle drakten, slik at du kan være blant jentene som føler bruden.

                Men på en helt vanlig dag da? Jo da kommer det venner fra kirka på besøk, men du forteller dem at ungdomspastoren er dessverre ikke hjemme. Jaja, så får vi komme inn på besøk til deg da, vi setter oss ned i stua og forventer te og kanskje et lite måltid. Men så må de visst til town for å gjøre ett par ærend, men kommer tilbake til lunsj! Ok, tenker du, og svarer at det er en halv time til lunsj. Nei, det passer ikke, vi får vente en time! Ja, vell, så vi venter en time, men ingen dukker opp. Nei, det var jo ingen selvfølge å dukke opp, han sa det bare for å opprettholde relasjonen!

                Alt her er bare helt random! Og det er så vanskelig å forstå! Man kan aldri bli vandt til det, for når du tror du vet de uskrevne reglene, finne de på nye regler. Dessuten får du aldri lov til å spille, for uansett hvor du går kalle de deg en visitor og forventer at du føyer deg etter deres spilleregler.

                Nå skal det da sies at jeg er fullt klar over at jeg er på deres territorium, og er forberedt på å bøye og føye meg. Men å bli forvandlet til en nikkedukke, hadde jeg ikke forventet!

Uansett, så har jeg i alle fall blitt komfortabel med utrukket random.

Et minne om mor og far

Bønner tilberedt på skikkelig vis

                Her i Afrika er det visst vanlig å spise en del vegearmat (hurra!). Så etter to uker tror jeg vi har smakt det meste. Det vi spiser mest er bønner og ”kabitch”(staves ikke slik, men uttales slik). Dette minner meg om mamma og pappa! <3

                En gang vi var i Egypt, insisterte mamma på at vi skulle prøve å spise bønner siden vi faktisk var i Afrika, og det er det man gjør i dette landet. Dette var vel ikke særlig populært blant barna, så vi snakket ikke mer om det. Men nå. Når de blir tilberedt av innfødte, er det faktisk ikke så ille, mamma! Jeg kan lære meg det, og prøve å lage det når jeg kommer hjem?

Dette er "kabitch" slik det skal se ut

                Kabitch er ynglingretten min til nå. Den inneholder hovedsakelig hodekål og gulrøtter. Samt litt løk, tomat og olje. Dette er veldig vanskelig å tilberede, tro meg! Det lages ikke på samme måte som pappa, som bare koker det og spiser det som tilbehør til alt. Det friteres i tynne(TYNNE) strimler sammen med de andre ingrediensene, og ikke vet jeg hvordan de får det til å smake kokt, ikke rått. Uansett, jeg tror du vil like det, pappa! 

Dette er "kabitch" når Sofie prøver