Random

Jeg har aldri blitt helt komfortabel med å bruke utrykket random hjemme i Norge. Men her er det ingen problem. Her er det, ironisk nok, helt naturlig at ting skjer helt random.

                Er du på veit til byen, kan du godt finne ei svær ku midt i hovedveien! Og når du når frem til markede, er det helt naturlig at det ligger en naken baby midt oppi all frukten. Anyhow, kommer du til kirka, kan de godt droppe taleren for at du skal få sagt noe, du er jo tross alt gjest! Og etter sermonien møter du gjerne ungdomspastoren som skal gifte seg, og ha introduksjon(tradisjonelt bryllup) på lørdag, så hvorfor ikke komme du også? Du kjenner ikke fyren, men bare kom! Og når du først kommer, er det en selvfølge at du har med den tradisjonelle drakten, slik at du kan være blant jentene som føler bruden.

                Men på en helt vanlig dag da? Jo da kommer det venner fra kirka på besøk, men du forteller dem at ungdomspastoren er dessverre ikke hjemme. Jaja, så får vi komme inn på besøk til deg da, vi setter oss ned i stua og forventer te og kanskje et lite måltid. Men så må de visst til town for å gjøre ett par ærend, men kommer tilbake til lunsj! Ok, tenker du, og svarer at det er en halv time til lunsj. Nei, det passer ikke, vi får vente en time! Ja, vell, så vi venter en time, men ingen dukker opp. Nei, det var jo ingen selvfølge å dukke opp, han sa det bare for å opprettholde relasjonen!

                Alt her er bare helt random! Og det er så vanskelig å forstå! Man kan aldri bli vandt til det, for når du tror du vet de uskrevne reglene, finne de på nye regler. Dessuten får du aldri lov til å spille, for uansett hvor du går kalle de deg en visitor og forventer at du føyer deg etter deres spilleregler.

                Nå skal det da sies at jeg er fullt klar over at jeg er på deres territorium, og er forberedt på å bøye og føye meg. Men å bli forvandlet til en nikkedukke, hadde jeg ikke forventet!

Uansett, så har jeg i alle fall blitt komfortabel med utrukket random.