Vår kjære host skal gifte seg i desember, og det er duket for den tradisjonelle introduksjonen, som kan sammenlignes med vår forlovelse. De inviterer alle de kommer over til å være med å feire. Hjemme hos bruden er det dekorert med blomster, sløyfer, glitter og stas! Men før festen begynner er det en rekke ting brudgommen må ordne for å vise at han fortjener bruden.
Hele denne uka har Michael, hosten vår, stresset med ting han må skaffe, folk han må møte, og diverse diverse. Han må nemlig betale brudepris til brudens foreldre. Dette er ikke lett for en stakkar. 8 kuer, 10 geiter, 20kg olje, salt, sukker, gryter, frukt og så videre. Dessuten må han betale svigermors gomas(tradisjonell drakt) og svigerfars dress. Dette koster penger, men til hans velsignelse kommer utallige mennesker innom for å sponse han litt med noen hundre tusen skilling.
Festen går ut på å spille et slags skuespill: Først sendes en gruppe piker inn, og de sier at han skal finne bruden sin. Men han finner henne ikke. Pikene går ut igjen, og en ny gruppe blir sendt inn. Eldre damer denne gagen. Men bruden hans er ikke her heller! Så blir begge gruppene sendt inn igjen, tett i tett, og midt i blant dem går bruden. Hun huker seg litt ned, så han ikke kan se henne. Så forteller de brudgommen til å gå å finne sin brud. Men han må ikke røre ved noen av de andre jentene! Han får hjelp av familie og venner til å løfte seg opp eller bane seg vei inn til bruden. Så finner de hverandre og en seremoni hvor de gir hverandre ringer er i gang. Det er masse lyd og spetakkel. Gledesrop og høy musikk i et hvert øyeblikk.
Siden er det mat til alle, og kniv og gaffel er vi for fine til å bruke!
For min del blir det hele til en byrde. Vi fikk beskjed om at vi skulle går klokka ni og at de hadde leid kjole til oss. Så vi stod opp klokka åtte, stelte oss og spiste. Det tok ikke så lang tid, i og med at festantrekket var allerede der hvor festen tok plass, så vi heiv bare på oss noe hverdagslig.
Klokka ble ni og halv ti. halv elleve og halv tolv. Endelig var bilen som skulle hente oss der. Så vi tar av sted til kirka, for å plukke opp noen der også. Det tar jo selvfølgelig en time og kanskje mer. Pickupen som kjører oss blir lastet med 8-10 mennesker, både utenfor og inni, og vi er klar til å gå. På veien møter vi noen gående, som er på vei til samme sted, så vi plukker dem med oss. Veiene er bare helt urolig dårlige. Du tror det ikke en gang! Ingen traktorvei i Norge er så dårlig! Vi slår av en liten spøk(på norsk så klart) om å dette av lasteplanet, og i neste øyeblikk går lemmen opp, og ei eldre dame faller rett i en sølepytt! W H A T ! ! ?
Så er vi fremme da, og alle spør etter antrekket vårt, men det har ikke vi hatt noe med sier vi. Javell, så dukker det opp til slutt da. Etter å ha dresset alle jentene opp, venter vi i en eller to timer til, før festligheten er i gang.
En ting jeg liker med afrikanere, i motsetning til Norge, er at det har en veldig brå avslutning. Plutselig er skyene der, og det er bare forventet at du er på vei hjem! ”Takk for at du kom, Sofie!” fikk jeg slengt i fleisen med en gang det skyet til. ”jeg skal ikke gå” sier jeg vennelig. Men det skal jeg visst. Sofie, transporten din er her!”
Jaja, vell hjemme og i seng KLOKKA ÅTTE! Deilig! Føler at klokka er tre og tidenes konfirmasjon er heldigvis over.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar