Du har sikkert vært i en situasjon hvor du tenker: "Hvor er du Gud?! Hvorfor svarer du ikke mine bønner, ser du ikke at jeg trenger et svar nå?" Eller: "Det svaret passer ikke like godt med det jeg helst vil, så kanskje vi kan endre litt på det? Vær så snill?" Jeg kjenner meg i alle fall veldig igjen!
I orspråkene 1,20 står det:" Visdommen roper høyt på gaten, den lar sin røst høres på torgene." Gud er visdom. Og sannheten er at Han roper høyt, hever sin stemme for å få vår oppmerksomhet! Han vil si oss ting, vise oss ting, gi oss visdom. Men ofte blir vi for opptatt av andre ting rundt oss.
Sansynligvis kjenner du deg igjen dette scenario: I et klasserom eller i kirka under kirkekaffen eller i kantina. En klassekompis, venn, fremmed eller kollega kommer bort og begynner å snakke til deg. Det personen snakker om er utroolig kjedelig. Du klarer ikke konsentrere deg om å følge med fordi i andre enden av rommet skjer det noe litt mer interessant, en samtale du gjerne vil høre eller bidra i. Men denne kjedelige personen bare fortsetter og fortsetter og du vil nesten dette av stolen bare sånn at du kan få litt oppmerksomhet og noen kan komme å redde deg ut av kjedsomheten dene personen påfører deg. Kjenner du deg igjen?
Vel sånn har jeg det noen ganger med Gud. Ikke nødvendigvis at Gud alltid er så kjedelig, men fordi andre ting rundt meg fanger oppmerksomheten min. Videre i vers 21 står det: "På hjørnet av larmfylte gater roper den..." Gud vet at det er masse rundt oss som tar oppmerksomhet, men han velger å stille seg midt oppi dette og rope på oss likevel. Han kjemper for oppmerksomheten vår! Gud vil vise og lære deg ting!
Men hvordan skal vi høre Han da? Noen ganger må vi gå ut av det larmfylte rommet, inn til et stille sted, sette oss ned og bare høre etter. Konsentrere oss om den kjedelige personen som aldri blir ferdig å snakke. Og vi MÅ bruke Bibelen. Bibelen er jo Guds ord.
Dette var prekenen i kirka idag av Sam Ward, håper du får noe ut av den :) Jeg vet jeg gjorde!
