Skrubbsår

De fleste barna som kommer inn til oss, har skubbsår. På slutten av uka opplever vi at mange av de samme barna kommer inn igjen med de samme sårene. På en måten føles det nytteløst når vi ser at plasterene og bandasjene faller av i neste friminutt. Men på den andre siden er det kjempebra at vi får rense sårene for sand og skitt, og gi dem god oppfølging i det minste i en uke. Neste uke skal TICC til en ny skole.

Rensing og plastring av sår

Sofie og Tiri

Tiri og Ingrid

Her er medic-boksen vår. Den inneholder litt kompresser, tape, q-tips, hansker, antibac, diverse kremer til sår og sprukken hud. Vi har ikke så mye plaster, noen rester av "sykehusbandasjer" fra Norge, men for det meste limer vi på en kompressbit med tape. Desverre. Vi kunne godt hatt noe litt mer holdbart, men man må ta det man har. 

Ingrid

Hos tannlegen

Etter å ha kartlagt hvem som trenger et tannlegebesøk, gav vi et informasjonsskriv samt en invitasjon til foreldrene om å være med til tannlegen. På onsdag hentet vi 6 barn på skolen og en mamma. Vi kjørte 

dem til tannlegen.  

Før barna får komme inn, får de en chapati(lefse) og en flaske vann. Dette er for at de skal være mette og gode før tennene trekkes. 

Inne hos tannlegen får de bedøvelse med ei gangske stor(STOR) nål. Barna var mellom 7-12 år. Ingen gråt(!). Når bedøvelsen såvidt har begynt å virke, trekkes tennene. Både melketenner og permanente tenner trekkes. De fleste er råtne, men noen også feilstilte. 

Etter tannlegebesøket får de tannbørste og tannkrem som belønning. 

Jeg var ganske overrasket. Den yngste på sju år trakk 3 tenner, og han sa ikke et ord! De fleste ble blanke i øynene og musklene stramma seg, men ingen av dem gråt. 

Jeg kan heller ikke la være å bli overrasket over tannhelsen til noen av barna. Dette er noen TICC har tatt tak i, og startet kampanjer om. For eksempel er det laget en sang om Mr. Jino (=Mr. Tann). Når vi begynner å synge denne sangen, synger alle barna med. Det betyr at alle har hørt sangen om hvor viktig det er å pusse tennene morgen og kveld. Det er godt å se at det virker! 

Skolehelse

Denne uka skal vi være helsesøstre på en barneskole. Da tar vi med oss blant annet plaster og utstyr til å rense sår med. På skolen får vi låne et klasserom, som blir kontoret vårt for dagen. Her kan barna komme dersom de trenger å få rensa sår, har sopp eller andre hudsykdommer, problemer med synet, hørsel eller tennene. 

De fleste som kommer, har skubbsår, soppinfeksjon eller råtne tenner. Både tannlege og første gang til optiker får barna sponsa av TICC. Medisinen barna får mot soppinfeksjon, er en lokal medisin som vi får fra medisinmannen her i Tanga (den virker noen ganger). 

På veien kjørte vi forbi noen barn som tok fellestransport til skolen: esel. 

Noens fødselsdag

Idag har vi vært på helsesenteret igjen. Da vi kom dit var det masse folk, neste like fult som sist. Men da vi kom inn og møtte sykepleieren der, fant vi ut at hun var alene på jobb på "mor og barn-bygget". Alle de andre var på kurs.

Så da trådde vi igang, og gjorde så godt vi kunne. Noen veide barna, andre fylte ut skjema, noen ble med på rådgivning og andre på helsesjekk. I Afrika må en være fleksibel, hvis noe dukker opp på veien, må man ta seg tid til det. Veilederen vår skulle egentlig til sykehuset for å følge opp noen der, men måtte selvfølgelig hjelpe til på helsesenteret istedenfor. 

Da køen var slutt, kunne vi gjøre litt hva vi ville. Vi observerte noen sårskift og vaksinasjoner. Så kom vi over fødestua. Vi møtte en vennlig, mannlig sykepleier der som gjerne ville vise oss rundt. På slutten av dagen fikk vi være vitne til en nydelig fødsel. Barnet var velskapt og mor i god behold. Halleluja :D Det var stor stas og brede smil på gjengen!
Gratulerer med dagen!

På grunn av taushetsplikten får dere bare se de kjedelige bildene. Jeg håper etterhvert at jeg kan ta litt mer interesante bilder for dere, som også overholder taushetsplikten.

Utstyr til å måle lengden på fosteret og høre hjertefrekvensen.

Fødestua. Her måles babyen(på den hvite vekta), utstyrsbenk og forskjellige dunker til blant annet morkake.

Fødestua. Her fødes barnet.

Bygningen for mor, barn og gravide. Her har vi tilbakt det meste av tiden. I tillegg til at venteværlsene var fulle, var det masse folk utenfor også. 

Et av de to stappfulle venteværelsene. Begge benkene og hele(HELE) gulvet var fult. 

Nesi Wanafunzi

Idag var første dag med uniformen på! Vi dro ut til et helsesenter i bygda for å være med på "Pregnant women and children under five"-programme. 

Da vi ankom helsesenteret var det fullt av folk rundt. Mange med barnet på armen, og mange uten. Helsesenteret var delt i tre lokaler. Lokalene igjen var delt i flere stuer. 

Utenfor lokalet for gravide og barn var det enda flere folk.  Det første venterommet var pakket av mødre med små barn på fanget. Og da du trodde det ikke fantes flere småbarnsmødre igjen i hele Tanzania, kom du inn i venterom nummer to, som var minst like fullt! 

Hvor lang tid kommer dette til å ta tenke jeg!? Sykepleieren ropte inn 8 sykker om gangen. Mødre kom inn i vaksonasjonsrommet, gjorde barnet klart for to intramuskulære stikk, og forsvant ut igjen. Slik holdt vi på fra ti til ett, da var det tomt. 

I de andre stuene ble barnet og moren sjekket, veid og målt. 

Dette er et gratis tilbud til alle barn i Tanzania. 

Nesi Wanafunzi

(Nurse students)

Sandbanken

Det er jo ikke til å stikke under en stol at det blir en del hyggelige aktiviteter her nede.

Hver søndag arrangeres det båttur til ei strand eller til en sandbank. 

Idag reiste vi til sandbanken.

På hjemreisen kom desverre regnet. Vi ble alle søkkvåte og kalde! 

Nå er vi ferdigdusja og alle har kledd seg i ull. 

Hurra for høsten, dere! 

Shamba project

Shamba project er et prosjekt som er starta av seks lokale damer. Disse damene har gått sammen om å låne en landområde, rydde det og plante grønsaker her. På denne måten kan de skaffe mat til familiene sine. Dette var en idee de selv kom på, TICC er med og støtter dem. 

På torsdag var vi med ut i hagen for å rydde vekk røtter og kvister, samt planting av mais. 

På hjemmebesøk

Forrige uke dro vi på hjemmebesøk til en familie. TICC støtter ei av jentene som bor i huset. Jenta er foreldreløs og bor hos noen venner av familien sammen med bestemora. De to familiene er fattige og sliter med å få hverdagen til å gå rundt. Bestemora har dårlig helse og klarer derfor ikke jobbe for å få  penger til å forsørge seg selv og bernebarnet sitt. 

Vi fra TICC gikk derfor på markede og kjøpte inn en del nødvendige ting. Familien får støtte til ting som såpe, sengetøy og nødvendig skoleutstyr. 

Når noen blir sponset av TICC, fungerer det slik at de må bidra men en viss sum selv. Hvis familien mener at de trenger å bli sponsa med eks. 40 000 tsh(160 kr) i måneden, må de selv bidra med eks. 10 000 tsh selv. Dette mener jeg er veldig bra, for da gjør man ikke familien helt hjelpeløs. 

Her er vi på markede for å handle. 

Såpestykker, tannkrem, sengetøy og skolebøker

Første dag i praksis

Idag har vært første dag i praksis. Jeg hadde jo diverse sykdommer som ikke skal nevnes på en blogg, men som hører med til et Afrika-opphold - pluss hodepine! Så mine inntrykk og tanker og den slags, kan være noe feiljusterte, og skal derfor ikke sies noe om. 

Vi var på besøk i Harriets daycare-senter, som er et daghjem for funksjonshemmede barn. Vi møtte tre barn med ganske store funksjonshemninger. Alle leddene deres va helt kontraherte og ingen av dem kunne gå. Hver morgen måtte Mama-ene som jobber der massere dem og tøye leddene deres. Etter morgenstellet var det ståtrening. Da bandt de barnet opp mot et trebrett, og der skulle de stå i tjue minutter. Dette høres sikkert litt brutalt ut for deg, men det var det ikke. Barnet fikk et bord foran seg og ble underholdt meg lek og sang mens det stod der. 

Det fjerde barnet vi møtte, var tilsynelatende fysisk frisk, men led av en sort mental sykdom. Men han hadde vært like funksjonshemmet som noen av de andre barna der, men på grunn av den behandlingen han hadde fått på dagsenteret, kunne han nå gå og snakke(selv om han aldri sa et ord til oss). 

Han er dog i båten ombord

På søndag hadde vi meldt oss på en båttur som sies å være usedvanlig nydelig! Det kunne den nok også ha blitt, hadde det ikke vært for et rusje vær. På vei ut til øya ble bølgene bare større og større, og hver eneste bølge hølja over oss. Det tok ikke lang tid før båten var lettsalta tosk. Vi søkte ly på gulvet med stolputene over oss som sjold. Jeg fikk en fornemmelse av at jeg kunne tenke meg hva det kunne ha følt som - men ikke på langt nær det samme som - å være flyktning fra Somalia. 

Da vi kom til stranda, som ikke var hvit og blå, men grå, kastet vi anker og lessa av båten. Jeg var jo den siste som gikk ut av båten, og det jeg ikke hadde fått med meg var at båten hadde forflytta seg en halv meter eller to, sånn at når jeg hoppa ned fra stigen rakk vannet meg til magen. Flaks at jeg er så liten fra før av tenkte jeg da! 

På stranda var det sandstorm. Etter to minutter med soling var jeg en nedstøva mumie fra Egypt. Sand i mat og drikke og sand i alle krinkelkroker på min kropp. Rekord i antall sandkorn!

På vei hjem var det litt bedre vær, sola tittet jo frem idet vi hadde starta på hjemreisen, så klart. Men bølgene var fortsatt skyhøye! Heldigvis at jeg kan noen gode gamle salmer:

Så reiser jeg trygt til mitt herlige land 

Tross bølgene skyhøye går. 

Om Frelseren sover i båten i båten iblant 

Han er dog i båten om bord.

Bildet er tatt etter min triumpherende ankomst. Lettsalta og kald, som en god torskemiddag.

Dette er ei øy midt uti havet, med sjø på alle sider. Pleier å være et maleri av hvit sand og blå himmel.

Når vi skulle hjem var det nesten ikke noe igjen av stranda, på grunn av tidevannet. Dette gjorde at vi følte oss enda mer som flyktninger med veskene på hodet. 

Tutaonana siku nyingine!

(See you another day)

This is Africa

På lørdag var vår første fridag, men det var en vel så travel dag som alle andre. Vi hadde blitt invitert med på fotballkamp av swahililæreren vår. Han var leder for laget, og sa at det bringte lykke når noen av studentene på TICC ble med på kamp. Så da tråppet vi opp alle mann, 30 Mzunguer satt på første rad på trebunen. 

Det var en fantastisk stemning fra første til siste stund. Trommer og trompeter. Supporterne heiet og jublet gjennom hele kampen. 

Etter 90 minutter med mye filming og fall, vant Costal Union(laget vårt) 2-1. Hurra!

Costal Union

Bildet er selvfølgelig tatt for å få med supportergjengen i bakgrunnen.

Sykepleiergjengen og swahililærer Siagi(navnet hans betyr smør).

En random supporter som synes det var stas å stå midt i bildet vårt. 

Velkommen til Vaskeri Sofii

Sammen med et opphold i Afrika kommer selvfølgelig den trofaste vaskebaljen. Jeg har jo så klart ikke glemt mine gamle kunster, så klesvasken går som en lek! MEN jeg må inrømme at jeg er litt sår i hånleddene etterpå.

Idag har vi også hatt en liten guidet tur inn til sentrum av Tanga. Nå vet vi hvor minibanken og markede er, samt en veldig god pizzarestaurant. Så det blir spennende å sjekke ut byen nærmere etter hvert. 

Ni na taka maji dogo, tafadali?

(Kan jeg få en liten vann, takk?)

Lovise som henger opp klesvasken sin

Mr. Karoti

Da har vi komt litt igang med innføring i TICCs arbeid, og swahili-undervisning.

Et av arbeidene her består av å plukke opp ungdom som har droppet ut av skolen, og motivere dem til å finne noe å leve for igjen. Her på TICC får de tatt i bruk sine kreative talenter, og får samtidig den samme undervisningen de ville fått på skolen.

Et av mange resultat er kampanjen Mr. Karoti (Mr. Gulrot). Ungdommene har da laga et rollespill om hvor viktig det er med vitaminer. De går rundt på skoler og har rollespill og sang for elevene, for å gjøre folk oppmerksomme på viktigheten av vitaminer, og hvordan de kan få det i seg.