fredag 17. september 2010

Plommer - elsket av meg!

Plommen - en fantasisk frukt! Vi har et plommetre i hagen, og idag var det tid for høsting. Da jeg stod å plukket, gjorde jeg en viktig oppdagelse: Ikke alle plommer er like. De er alle forskjellige, både i farge, fasong, størrelse og smak. Men når jeg skal koke fjorten kilo plommesylt, trenger jeg dem alle og en hver!
Noen plommer tror at jeg ikke vil ha dem på grunn av deres utseende eller smak. Noen tror at det ikke spiller noen rolle om de faller på bakken og blir liggende. Men det gjør det! Da må jeg plukke dem opp, og skjære av det som er råttent. Noen plommer føler seg ikke verdig til å være en del av syltet mitt fordi de har falt eller har utviklet råte. Men det er ikke sant! Jeg plukker like gjerne plommer fra bakken som fra treet. Selv om noen plommer har mindre råte og ikke noe sår, og dermed er enklere å renske, betyr ikke det at jeg liker dem bedre. Og siden jeg elsker plommer, er det ingenting jeg vil mer enn å bruke tid på dem.
Jeg tror at alle plommene har hatt samme utgangspunkt. Men det betyr ikke at de vil bli like. Plommene kan ikke velge hvor på treet de skal vokse. Derfor er det noen som får bedre sjans til å bli røde og smakfulle enn andre! Men her er det også vanskeligere for en plomme å vokse. Her er det mer råte og større konkurranse. Og ofte blir de ikke like smakfulle, bare store og vassne. Her er det ofte flere plommer som blir hakket på, bistukket, insektert eller dritt ut.
En plomme som vokser på skyggesiden derimot, kan bli minst like smakfull.. Men da må jeg minne dem om at det ikke er utsiden som teller! Dette er nemlig et kjent problem blant plommer.
Hvis en person som går forbi totalt overser en av de minste, bleike plommene, men strekker seg mot de rødeste på toppen, føler de seg mindre verdifulle. Plommer måler seg ofte med hverandre fordi de har dannet seg et bilde av Den perfekte plommen. Alle plommer er forskjellige og det er sånn det skal være! Jeg gjør ikke forskjell på noen av plommene mine!
Noen av plommene liker meg ikke. De utvikler råte, og bryr seg ikke noe om det. De prøver faktisk å spre råten fordi de er sjalu på de reine plommene.
Jeg plukket ikke alle idag, men det betyr ikke at jeg ikke elsker de som ble igjen. De trenger bare litt mer tid for å bli litt mer modne. Selvfølgelig vil de bli plukket når de er klare for det.
Over halvparten av dages plommer føler seg mindre verdt, ikke elsket, oversett, ubetydelige. De fokuserer bare på de dårlige sidene. Noen av plommene lager seg harde skall for å prøve å stenge seg ute. Men når jeg sitter å rensker, er jeg like glad i alle sammen! Noen har mer råte og noen harde skall. men når det er kuttet vekk, betyr det ingenting lengre! Avfallet blir kastet i kompostbingen og glemt for alltid. Ingen kommer noen gang til å gå der for å bedømme plommene etter hvor mye råte det var. Tvertimot vil de bli dømt etter det gode på plommen, det som senere blir til sylt, grøt eller pai. Noen plommer tror at en del av råten ikke er råte. men jeg vet hva som kan brukes og hva som må kastes.
Rosa neglelakk, hvite jeans og sølvring måtte ofres, men det var verdt det! Plommesylt, plommegrøt, plommepai og plommer på bordet!

onsdag 8. september 2010

Livssituasjonen nettopp nå

Livet på Hald har startet for nøyaktig tre uker siden, og det er på tide å få seg en blogg. Her skal jeg forsøke å holde deg oppdatert når jeg reiser til Uganda(!).


Litt nærmere forklaring:
Hald Inernasjonale senter sender ut ca. 45 norske, frivillige studenter til store deler av verden. Samtidig kommer ca. 35 studenter fra hele verden til Norge, for å være i forskjellig arbeid omkring i Norge. Jeg, megselv, reiser forøvrig til Uganda sammen med ni andre. Vi skal være i forskjellige byer, i forskjellige organisasjoner og utføre forskjellig type arbeid. For eksempel være med studenter eller barn og gjøre aktiviteter sammen. Dette vil jeg fortelle mer om når jeg faktisk opplever det.


I denne bloggen vil jeg prøve å dele mine opplevelser med dere der hjemme. Håper dere vil følge med de neste åtte månedene, og kanskje lengre enn det.