Bombo Hospital

Bombo er Tangas regionsykehus. Mange sokner til dette sykehuset, det vil si at pasientantallet er høyt, mens resursene desverre er få.

I Tanga finnes det også flere private klinikker og et privatsykehus. Altså er det mulig å få veldig god behandling, dersom man har penger. Bombo er et offentlig tilbud for alle, de gir tilbud om behandling, men desverre ikke like god behandling som de private sykehusene. Barn under 5 år og eldre(jeg husker ikke den øvrige aldersgrensen) har krav på gratis behandling, mens resten av befolkningen må betale ca 5000 TSH(20 NOK) per døgn.

Dersom sykehuset har medisinen du trenger, får du den gratis. Men som regel har ikke sykehuset det, så man må selv gå å kjøpe medisinen og annet utstyr til behandling. Sykepleierne forteller oss at de hvert år legger frem et budsjett for regjeringen, men at de gang på gang får mye mindre enn de trenger.

Dette er veldig urettferdig, tenker du, men desverre er det virkeligheten. Man må bare se på den positive siden; Det er i det minste et tilbud!

De vanligste sykdommene og skadene var diaré, malaria, brudd, brannskader og trafikkskader. Legene på sykehuset er veldig flinke! De har mye kunnskap og deler dette gjerne med oss. Bombo er også et universitetssykehus. Det vil si at det kryr av studentleger og studentsykepleiere der til enhver tid. En legevisitt kan derfor bestå av ca 20 helsepersonell.

Du kan jo selv tenke deg  at 20 stykker stå over deg og diskutere din diagnose og behandling, fremfor resten av hele avdelingen. Taushetsplikt er stort sett ikke eksisterende her. Sykepleieren vår sier at taushetsplikten er nedfelt i loven, men den er i hvert fall ikke praktisert!

 Særlig barn er utsatt for brannskader når mor koker vann eller olje på illstedet på kjøkkenet.

Denne brannskaden hadde vært ubehandlet i en uke da pasienten kom til operasjon. Huden var helt hard og nekrotisert, altså svart og død. Man ser tydelig det gule pusset som tyder på infeksjon.

Pasienten ble inturbert og fikk manuellt hjelp til å puste. Du ser pumpen til venstre i bildet.

Her opereres en betent blindtarm. Det var flere leger og legestudenter til stede. Noen var der for å lære, andre bare for selskapets skyld virket det som. Dette skjønte vi når de tok opp mobilen å begynte å ringe. Under operasjonen var det også full guffe på radioen, Justin Bieber og annet diverse!

Når de endelig fant blindtarmen og skulle legge den på bordet, spratt den til vært og landet rett på magen til den største(i omkrets) doktoren i rommet, deretter på gulvet. Doktoren dyttet den stille og rolig til side og fortsatte å inspisere operasjonen. Ingen lo. Bortsett fra Ingrid og meg som holdt på å dø av latter inni oss!! 

Vi fikk også se gode opplevelser i andres liv. Vi så at dette lille nurket kom til live med en sprut! Ida og meg hadde fostervann over hele oss nærmest(dette er en overdrivelse). 

Mens vi beundret det lille nurket måtte desverre mor rydde vekk sin egen morkake. Barnet fikk selvfølgelig pupp først, og mor fikk komme seg litt. Men dersom moren ikke har med pårørende til å hjelpe seg, må de ta hånd om morkake og tøyvasken selv. De har med seg egne bøtter til dette. De blir også bedt om å ta med egen bøtte til å gå på do i under oppholdet. Fødestuen ligger i tredje etasje og det er lang vei, og flere trappetrinn til nærmeste toalett. For å løste dette lettest mulig, og mest hygienisk, tar de med sei et bøtte med lokk til å gjøre sitt fornøde i. 

Er du glad for at du skal føde i Norge nå? 

Ingrid fikk også sett flere fortidlig fødte. Hun hadde med hjemmestrikket tøy som hun delte ut til spedbarna. Mødrene var veldig takknemmelige og det tror jeg en viss bestemor der hjemme i Norge er også. 

MAMA KIDONDA

På torsdag var den store dagen. Vi skulle fremføre kampanjen vår for både barn og foreldre og lærere. Først gikk vi på barneskolen. Alle elevene samlet seg under det store treet i skolegården. Vi introduserte oss selv med tolk, Best Camp fremførte rollespillet, og så stilte vi barna spørsmål ut fra det de hadde sett i rollespillet. Det så ut som at alle hadde fulgt med og alle rakk opp handa for å svare.

Etter det fremførte vi en dans til sangen vi hadde laga, og dansa med barna. Det var utrolig morsomt å danse med over 550 elever. Vi lærte dem refrenget i den swahilske sangen og alle sang med og gjorde bevegelser.
Jeg følte virkelig at vi klare å nå ut med budskapet vårt om hvor viktig det er å behandle sår.

På ettermiddagen reiste vi inn til en landsby. Vi hadde planlagt på forhånd hvilken, og kontaktet landsby-styreren. Han skulle spre ordet om kampanjen vår. Da vi kom der var den ingen å se. Vi rigget oss til og satte på litt musikk for å tiltrekke oss folk, men det var stort sett bare barn som kom. Og noen veldig gamle. Vi hadde håpet på litt flere foreldre. Etterhvert som skuespillet pågikk, økte folkemengden seg. Tilslutt var det opp til 130 tilskuere, noen stod nærme, andre stod bare på hjørnet og gløtta bort på oss. Men det er sansynlig at enda flere hørte budskapet.

Best Camp fremfører rollespill

Barn, foreldre og eldre i landsbyen

Pashua, lederen for kampanje-programområdet sitter på høytalerne, mens noen av gutta i Best Camp venter i bakgrunnen

Landsbylivet

Vi var veldig fornøyde med at rundt 700 stykker hørte budskapet om viktigheten av å rense sår. Barna i landbyen vår roper av og til Mama Kidonda til oss når vi går forbi. Mama Kidonda betyr Mamma Sår, og er navnet til kampanjen vår. Vi synes det er veldig stas at de kaller oss for det, og vi ser virkelig at vi har gjort en forskjeld disse  ukene. 

Her er refrenget fra sangen vår:

Safisha kidonda chako

Wash your wound

Kumbuka muhimu kwako

Remember it is important for you

Ili kiwe safi na kuua bakteria

To be clean and kill the bakteria

Campaign weeks

Disse to ukene haar vi vært i programmområdet som heter Campaign. Da kan elevene selv velge hva temaet skal være, og ut fra temaet skal man lage sang og dans som skal fremføres for målgruppa. Målet er å spre kunnskap på en enkel og morsom måte.
Vi valgte temaet sår. Vi har sett at mange av barna lett får mindre sår når de er ute og leker, da kommer de til oss og ber om å få rensa det og plaster. Vi synes dette var noe både barna selv og foreldrene kunne hatt bedre kunnskaper om. Det er lett å vaske såret med vann og dekke det til med bare et lite tørke eller plaster.

 Derfor har vi laga en sang og et rollespill om nettopp dette. Vi har fått hjelp av Best Camp, som er ei gruppe med drop out-ungdommer her på TICC. TICC plukker opp de ungdommene som ikke klarer å fullføre skolen. De gir dem et tilbud der de kan bruke sine kreative talenter til sang, dans og rollespill, men samtidig få litt undervisning slik at de kan komme tilbake til skolen om de ønsker dette. 

Vi har laga plakater med tre punkter om hvordan de enklest mulig skal rense og plastre sår. Og vi har også skrevet noen kjennetegn på infeksjon, dersom det skulle bli alvorlig. Da må barna og foreldrene gå til legen.

Her prøver vi å lære dans sammen med Best Camp-ungdommene.

Skrubbsår

De fleste barna som kommer inn til oss, har skubbsår. På slutten av uka opplever vi at mange av de samme barna kommer inn igjen med de samme sårene. På en måten føles det nytteløst når vi ser at plasterene og bandasjene faller av i neste friminutt. Men på den andre siden er det kjempebra at vi får rense sårene for sand og skitt, og gi dem god oppfølging i det minste i en uke. Neste uke skal TICC til en ny skole.

Rensing og plastring av sår

Sofie og Tiri

Tiri og Ingrid

Her er medic-boksen vår. Den inneholder litt kompresser, tape, q-tips, hansker, antibac, diverse kremer til sår og sprukken hud. Vi har ikke så mye plaster, noen rester av "sykehusbandasjer" fra Norge, men for det meste limer vi på en kompressbit med tape. Desverre. Vi kunne godt hatt noe litt mer holdbart, men man må ta det man har. 

Ingrid

Hos tannlegen

Etter å ha kartlagt hvem som trenger et tannlegebesøk, gav vi et informasjonsskriv samt en invitasjon til foreldrene om å være med til tannlegen. På onsdag hentet vi 6 barn på skolen og en mamma. Vi kjørte 

dem til tannlegen.  

Før barna får komme inn, får de en chapati(lefse) og en flaske vann. Dette er for at de skal være mette og gode før tennene trekkes. 

Inne hos tannlegen får de bedøvelse med ei gangske stor(STOR) nål. Barna var mellom 7-12 år. Ingen gråt(!). Når bedøvelsen såvidt har begynt å virke, trekkes tennene. Både melketenner og permanente tenner trekkes. De fleste er råtne, men noen også feilstilte. 

Etter tannlegebesøket får de tannbørste og tannkrem som belønning. 

Jeg var ganske overrasket. Den yngste på sju år trakk 3 tenner, og han sa ikke et ord! De fleste ble blanke i øynene og musklene stramma seg, men ingen av dem gråt. 

Jeg kan heller ikke la være å bli overrasket over tannhelsen til noen av barna. Dette er noen TICC har tatt tak i, og startet kampanjer om. For eksempel er det laget en sang om Mr. Jino (=Mr. Tann). Når vi begynner å synge denne sangen, synger alle barna med. Det betyr at alle har hørt sangen om hvor viktig det er å pusse tennene morgen og kveld. Det er godt å se at det virker! 

Skolehelse

Denne uka skal vi være helsesøstre på en barneskole. Da tar vi med oss blant annet plaster og utstyr til å rense sår med. På skolen får vi låne et klasserom, som blir kontoret vårt for dagen. Her kan barna komme dersom de trenger å få rensa sår, har sopp eller andre hudsykdommer, problemer med synet, hørsel eller tennene. 

De fleste som kommer, har skubbsår, soppinfeksjon eller råtne tenner. Både tannlege og første gang til optiker får barna sponsa av TICC. Medisinen barna får mot soppinfeksjon, er en lokal medisin som vi får fra medisinmannen her i Tanga (den virker noen ganger). 

På veien kjørte vi forbi noen barn som tok fellestransport til skolen: esel. 

Noens fødselsdag

Idag har vi vært på helsesenteret igjen. Da vi kom dit var det masse folk, neste like fult som sist. Men da vi kom inn og møtte sykepleieren der, fant vi ut at hun var alene på jobb på "mor og barn-bygget". Alle de andre var på kurs.

Så da trådde vi igang, og gjorde så godt vi kunne. Noen veide barna, andre fylte ut skjema, noen ble med på rådgivning og andre på helsesjekk. I Afrika må en være fleksibel, hvis noe dukker opp på veien, må man ta seg tid til det. Veilederen vår skulle egentlig til sykehuset for å følge opp noen der, men måtte selvfølgelig hjelpe til på helsesenteret istedenfor. 

Da køen var slutt, kunne vi gjøre litt hva vi ville. Vi observerte noen sårskift og vaksinasjoner. Så kom vi over fødestua. Vi møtte en vennlig, mannlig sykepleier der som gjerne ville vise oss rundt. På slutten av dagen fikk vi være vitne til en nydelig fødsel. Barnet var velskapt og mor i god behold. Halleluja :D Det var stor stas og brede smil på gjengen!
Gratulerer med dagen!

På grunn av taushetsplikten får dere bare se de kjedelige bildene. Jeg håper etterhvert at jeg kan ta litt mer interesante bilder for dere, som også overholder taushetsplikten.

Utstyr til å måle lengden på fosteret og høre hjertefrekvensen.

Fødestua. Her måles babyen(på den hvite vekta), utstyrsbenk og forskjellige dunker til blant annet morkake.

Fødestua. Her fødes barnet.

Bygningen for mor, barn og gravide. Her har vi tilbakt det meste av tiden. I tillegg til at venteværlsene var fulle, var det masse folk utenfor også. 

Et av de to stappfulle venteværelsene. Begge benkene og hele(HELE) gulvet var fult.