Graduationday!

                Det var duket for graduationday for en del av studentene på universitetet hvor vi ”jobber”.  Vi var invitert, og tenkte at dette måtte være en kjempesjanse til å få nye opplevelser av de mange kulturene de har i Uganda.

                Ettersom vi har blitt vandt med den Afrikanske kulturen nå, kom vi ikke før halvannen til to timer etter de sa det skulle begynne. Gressplenen vas stappfull av fargerike mødre, men vi fikk fortsatt sitteplass.

                Hver stamme som var representert på universitetet skulle fremføre den tradisjonelle dansingen. Hvilken opplevelse! Elevene hadde utstyrt seg med blader og maling og leopardskinn! De så virkelig afrikanske ut!

                Afrikanerne er kjent for rytmen i kroppen, og den skal jeg jammen si de har på plass! Det ble nesten litt for mye for ei lita jente som kommer fra en kultur der det ikke var lov å danse på leir, for det kunne lede til sex. Her er det i alle fall ingenting som sier at det bør forbys for egen sikkerhet. Elevene oppførte seg nærmest som ville dyr i heiteste paringsdans!

             Jaja, neinei. Så var det tid for opprop på beståtte elever da. Plutselig støkker du, for en av de fargerike mødrene har hørt hennes sønns navn og fyker opp! Ut på plenen, hyler og skriker(gledesrop). Og der – på andre siden kommer sønnen løpende mot mor og de forenes  midt på plenen, ruller rundt i gresset, hyler og skriker og ler og tårer. Alle skal få se!

                Men stakkar den mammaen som fyker opp, løper over gressplenen, hyler og skriker, men…ingen sønn kommer imot. ”Ånei, pinlig! Mamma! Alltid skal du drite meg ut!” Mamma snur og løper like hylende tilbake(gledesrop eller ikke?).

            

            Vi trenger en pause, og trekker oss litt lengre bak i skyggen. Her er de i fullgang med å fotografere. ”Oi! En hviting! Kom å ta bilde med oss, vår venn!” Venn? Du er totalt fremmed for meg i alle fall!