Kristine og Sofie på nye eventyr nok en gang! Denne gangen til Njetta Mountain. Vi hadde bakt grovbrød en dag i forveien og tok med oss både mangoer og bananer. På toppen av fjellet skulle vi bruke morgentimene til refleksjon og undring over moderjords store mysterier.
På vei opp ser vi apekatter som også nyter morgentimene på det bare fjellet. Viktig bakgrunnsinformasjon: Jeg har vært på fjellet før, men aldri sett aper der. Jeg har IKKE god erfaring med slike apekatter etter å ha blitt frarøvet en del frokoster i Mombasa.
Harmonien ble kortvarig. Vi fant oss en rolig plass, tok frem lunsjen og av skoa. Vi hadde nettopp kommet i gang med litt refleksjoner, så er det liksom noe som kommer susende mot oss fra bak. Og der, rett over hodene våre, snurtet en ørn! Flott! Nå blir vi angrepet!
Vi kommer oss ned i en fart, litt lengre nede er det sikkert trygt. Vi var sikkert bare over på deres territorium.
Men sannelig går ikke ørnene i forsvarsposisjon her også! Vi trekker oss enda en etappe ned. Her møter vi en av barnearbeiderne. Han pleier å hugge stien her, og jeg har møtt han før. Han sier at de ikke er farlige, og når de for tredje gang vil sette klørne i Mzungoene, går han oss i forsvar.
Jeg overdriver kanskje litt når jeg sier ”sette klørne i”, men det var stort sett, nesten det som skjedde…
Og ja! Det som egentlig gjorde hele poenget med dette inlegget; Jeg glemte batteriet! Jeg tok med meg DEN STORE veska MED KAMERA oppi, HELE VEIEN opp der og fant ut at jeg hadde glemt batteriet! Det blir et kjedelig blogginnlegg for deg å lese nå, uten bilde. Flaks at du er ferdig!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar