Da jeg mottok telefon fra en nok litt irritertresepsjonist (som nok hadde mottatt for mange masete spørsmål om hvorfor bussen som skulle hente dem på flyplassen hadde reist uten å si ifra) om at nå var de her, måtte jeg løpe! Der nede stod den nok litt forvirra familien min <3 Å, så gla jeg er i dem! Gledestårene spratt og jeg har aldri kjent pappa klemme meg så hardt!
De neste elleve dagene ble fylt med dyrepark, kinesisk(t) nyttår, kunstgalleri, en heller ukomfortabel busstur, fjelltur og en dag hjemme i Ober Entebbe.
Hva vi gjorde, spilte ikke egentlig så stor rolle. De fikk se perlen i mitt hjerte, Uganda, og jeg fikke være sammen med kremen av iskremen, familien Slåtto Jakobsen.
Jeg tror alle satte pris på turen, til tross for pappesker i hodet, for lite iskrem for pengene, en boda-tur som gikk hardt utover en gammel sykkel-boda-sjåfør og enda en avskjed.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar